Over: indre del av fjorden Skjomen i Narvik kommune. Platåbreen Frostisen til høyre.


søndag 31. januar 2010

Patagonia

På oppfordring fra Señor Lillehammer bringer jeg her noen bilder fra vår fantastiske tur til Patagonia helt sør i Chile for nøyaktig ett år siden, hvor vi deltok i arbeidet med konsekvensutredning av en planlagt vannkraftutbygging. 

Patagonia er navnet på Sør-Amerikas sørligste strøk. Store steppeland dominerer i den argentinske delen av Patagonia mens den Chilenske delen, vest for Andesfjellene, er Nord-Norges motstykke når det gjelder landskap. Her finnes vidstrakte villmarksområder med dypt innskårne fjorder, storslagne fjellmassiv, isbreer og mektige elver. På tross av en del likheter med norsk landskap, er naturen i Patagonia enda mer "brutal" - fjellene er høyere, elvene større, dalene dypere. Bebyggelse og jordbruk er nesten helt fraværende, her finnes kun noen få landsbyer der innbyggerne livnærer seg av vedhogst og kjøttfe. 

Veien på bildet - Carretera Austral eller Sotuthern highway - er faktisk hovedveien mot den søndre delen av Chile. De som syter over norsk veistandard burde ta seg en tur hit! Etter seks timers kjøring på denne "motorveien" fra nærmeste flyplass var vi framme ved bestemmelsesstedet i regionen Aysén. 


Må også ta med et bilde av det geniale spisestedet "La cocina de Sole" - det eneste gatekjøkkenet på den seks timer lange ferden langs Carreata Austral. Her varter damene opp med ferskt storfekjøtt - rett fra grillen. Anbefales!


Patagonia kan oppvise et rimelig eksotisk plante- og dyreliv sett med norske øyne. Guanacoen (over) er den ville fetteren til den tamme lamaen. Puma skal visstnok finnes i området. Over fjellene kretser andeskondorene, ofte to og to sammen, på utkikk etter åtsler.Plantelivet er ikke mindre spennende med en utrolig variasjon i alt fra frodige kystregnskoger via store sumpområder til karrige fjellstrøk.

Breenes og elvenes bearbeiding av landskapet var så tydelig at det var nesten så vi kunne se hvordan landet ble formet av is og vann - akkurat der og da! 


Foss i Rio Pasqua - en av de store elvene i området.
















Landsbyen Caleta Tortel ligger ved en av fjordene i området, og er en landsby helt uten gater. Alle hus er bygd av tre og står på påler, bundet sammen av et sinnrikt system av broer, trapper og stiger, noe som gir landsbyen et helt spesielt preg. 
















Håper å reise tilbake til området en gang - enten gjennom arbeid eller som turist. Området vi besøkte er nesten ikke tilrettelagt for turisme i det hele tatt - dette er definitivt det Lonely Planet kaller "Roads less travelled". For dem som er ute etter en opplevelse helt utenom det vanlige, kan Chilensk Patagonia trygt anbefales. 

søndag 24. januar 2010

Sangsvaner og ender i Nidelva

Ved Nedre Leirfoss i Nidelva her i Trondheim ligger et gammelt vannkraftverk. Det isfrie området nedenfor utløpet fra kraftstasjonen er tydeligvis attraktivt for vannfugler som holder til her på vinteren. Tok en tur hit før helga for å prøve meg på litt fuglefotografering, og her var det både sangsvaner og en rekke ulike arter ender.
























Canon EOS 400D med EF 70-300mm F/4-5,6 IS. Eksponering: 1/1000 sek, f 5,0, ISO 800

Litt sparsomt med lys når jeg var ute, så jeg måtte bruke ISO-verdier som er helt på kanten av det kameraet mitt klarer. Morsomt å fotografere disse fuglene, så jeg tar nok en tur tilbake hit ved en annen anledning.













Canon EOS 400D med EF 70-300mm F/4-5,6 IS. Eksponering: 1/800 sek, f 4,5, ISO 800
Svaner inn for landing.















Canon EOS 400D med EF 70-300mm F/4-5,6 Eksponering: 1/800 sek, f 4,5, ISO 800
Her - en sangsvane som flakser med vingene midt i en flokk med stokkender.





mandag 18. januar 2010

Winter Wonderland



Januar har så langt vært en fantastisk måned for fotointeresserte. Kulda har i tillegg til frosne vannkraner gitt oss noen fantastiske lysforhold og naturopplevelser. Her: frossen gråorskog med frostrøyken over isen på Nidelva i bakgrunnen.



Et par dager med tåke inne i kuldeperioden gav opphavet til noen spektakulære snøkrystaller her i Trondheim.



Dette bildet er fra hytta på Os i Østerdalen. Noen forbinder slike bilder med kitsch og dårlig smak av typen "elg i solnedgang". Mulig jeg er enfoldig, men for meg handler det først og fremst om gode naturopplevelser. Hadde ikke en gang blitt lei meg om det kom tuslende en elg inn i søkeren...


Hvilket bilde liker du best?

torsdag 14. januar 2010

The ugliest mountain I ever saw

Ordene tilhører engelskmannen William C. Slingsby, en av de store pionerene innen norsk klatresport. De beskriver engelskmannens inntrykk av hans første møte med Stetind, da han seilte inn Stefjorden for å gjøre et forgjeves forsøk på å bestige fjellet i 1904. Fryktinngydende kanskje, men jeg deler ellers ikke engelskmannens mening om fjellet...
















Stetind er 1392 høydemeter med ren granitt. Jeg var så heldig å få se fjellet fra oversiden i høst, fra et tre-seters Cessna fly, i forbindelse med en befaring i området gjennom jobben. Fantastisk opplevelse. Fjellet, som i 2002 ble kåret til Norges nasjonalfjell har stupbratte sider men er flatt som en pannekake på toppen.













Også klatreren og filosofen Peter Wessel Zapffe har bidratt til å gjøre fjellet myteomspunnet. Han beskriver fjellet i sin legendariske bok ”Barske glæder”: Gigant - majestæt - helvedeshorn - avmægtig søker ordene at reise en form i vort sind, at gjenskape det som hændte med os i det første møtes voldsomme schock. Fra varden i solskyen til varden i dypet gik der et eneste blankpusset svaberg paa tre tusen meter, brudt alene der fjordens akse samlet det brusende linjespill til sublim harmoni.



mandag 11. januar 2010

Frostrøyk
















Godt å oppleve en skikkelig vinter! Ble et par turer i Bymarka i helga. Frostrøyken ligger fremdeles over Trondheimsfjorden.


fredag 8. januar 2010

Kalde januardager

















Rett før nyttår kom kulda. Bet seg fast og ble liggende. -30 grader og puddersnø på Os i Østerdalen.






















Ikke så mye varme i sola på denne årstiden, men lyssettingen er det ikke noe å si på.














Denne rypa var for kjapp for meg. Den rakk dermed ikke å bli udødeliggjort gjennom kameralinsen. Men sporene i snøen gir håp for dødeliggjøring under neste års jaktsesong.






















Med en skikkelig fullmåne blir det nesten like lyst som om dagen.