Jeg sovner til en stigende måne og en fallende temperatur, men våkner brått i fire-tida på morgenkvisten av susende vingeslag rett like utenfor teltduken. Straks etter starter den velkjente buldringen som stiger og synker i volum og tonehøyde. Jeg lirker meg ut av soveposen og retter søvndrukne øyne ut av gluggen i teltet. Her får jeg øye på to haner i skumringen vel 20 meter unna. Leiken følger samme rituale som sannsynligvis har pågått i tusener av år. Her er det stillingskrig og posisjonering med håp om høne... Hanene svirrer rundt i srikler, skyggebokser litt og skuler morskt på hverandre.
Sola har ennå ikke dukket opp, og det er dessverre alt for mørkt til å ta gode bilder. Med lang lukkertid og høye ISO-verdier blir det ikke de helt store blinkskuddene, men naturopplevelsen er derimot av de helt store. Men så - halv fem er det plutselig slutt på moroa. Hanene tar til vingene og vender heller ikke tilbake til spillplassen denne morgenen. Når de første solstrålene treffer spillplassen en drøy time senere er det ingen fugler å se. Regner med det blir mer fart på myra når hønene inntar spillplassen i begynnelsen av mai... Resten av skogens fugler har derimot startet et øredøvende kvitter og i det fjerne høres tranenes trompetstøt. Pakker da sammen teltet og vender fornøyd tilbake til sivilisasjonen.
Canon EOS 400D med EF 70-300. Lukker: 1/200 sek, blender 14, ISO 400
Teltet.
Hei:-)
SvarSlettFint å lese om orrleikopplevelsen din - kan du tipse om hvor det pleier å være orrleik i bymarka?